Artprint "Lilith"
Print (gicléetrykk) av blyanttegning fra 2018.
Kunstner: Belinda E. Kjernli.
A3 (29,7 x 42 cm).
Lilith er ei gudinne fra gamle Mesopotamia, Babylon og Assyria (hun er også kjent fra jødisk tradisjon), ei skikkelig selvstendig og frihetselskende dame med bein i nesa. Hun vet hva hun vil og er rågod på å sette grenser.
I gammel mytologi var hun gudinne for seksualitet, sensualitet, lidenskap, valg, natten, frihet, rebelskhet og selvstendighet.
I jødiske historier var hun Adams første kone, ei sterk dame - en skikkelig rebell - som nektet å underkaste seg, og ble demonisert for grensesettingen sin. På mange måter var Lilith tidenes første feminist.
Print (gicléetrykk) av blyanttegning fra 2018.
Kunstner: Belinda E. Kjernli.
A3 (29,7 x 42 cm).
Lilith er ei gudinne fra gamle Mesopotamia, Babylon og Assyria (hun er også kjent fra jødisk tradisjon), ei skikkelig selvstendig og frihetselskende dame med bein i nesa. Hun vet hva hun vil og er rågod på å sette grenser.
I gammel mytologi var hun gudinne for seksualitet, sensualitet, lidenskap, valg, natten, frihet, rebelskhet og selvstendighet.
I jødiske historier var hun Adams første kone, ei sterk dame - en skikkelig rebell - som nektet å underkaste seg, og ble demonisert for grensesettingen sin. På mange måter var Lilith tidenes første feminist.
Print (gicléetrykk) av blyanttegning fra 2018.
Kunstner: Belinda E. Kjernli.
A3 (29,7 x 42 cm).
Lilith er ei gudinne fra gamle Mesopotamia, Babylon og Assyria (hun er også kjent fra jødisk tradisjon), ei skikkelig selvstendig og frihetselskende dame med bein i nesa. Hun vet hva hun vil og er rågod på å sette grenser.
I gammel mytologi var hun gudinne for seksualitet, sensualitet, lidenskap, valg, natten, frihet, rebelskhet og selvstendighet.
I jødiske historier var hun Adams første kone, ei sterk dame - en skikkelig rebell - som nektet å underkaste seg, og ble demonisert for grensesettingen sin. På mange måter var Lilith tidenes første feminist.
Om Lilith (fra Store Norske Leksikon)
Lilit var opprinnelig navnet på en babylonsk kvinnelig demon, knyttet til sandstormer, og kjent så langt tilbake som i tredje årtusen fvt. Etter hvert ble hun også kjent i Syria og Fønikia.
Lilit ble oppfattet som ung, selvstendig og farlig, og hennes seksualitet var både fristende og truende for menn. Fra mellombabylonsk tid (fra cirka 1531 fvt.) ble hun ofte sammenblandet med demonen Lamashtu.
Lilit nevnes bare én gang i Det gamle testamentet og Tanakh (Jesaja kapittel 34, vers 14). Hun fikk likevel en plass i den jødiske skriftsamlingen Talmud, der hun omtales som Adams første hustru. Senere ble hun en viktig skikkelse innenfor den jødiske mystikken, kabbala, og i jødisk folketro.
Vår tids jødiske feminister har gitt Lilit en ny betydning. Hennes selvstendighet og krav om likestilling blir nå, av mange, sett på som et ideal. Allerede i 1976 oppsto det jødiske feministiske tidsskriftet, Lilith, som tar opp et stort antall aktuelle temaer knyttet til likestilling mellom kjønnene.
I nordisk folketradisjon er Lilit stammor til de underjordiske (huldrefolket).
Lilith, slik hun avbildes på et relieff fra Mesopotamia (fra ca. 1800–1750 før vår tidsregning). Noen historikere mener at dette også kan være gudinnen Inanna/Ishtar.